Den troposfæriske «hot spot»

De som leser «skeptikerblogger»  – hvor begrepet «skepsis» betyr at man avviser eller nedtoner betydningen av menneskeskapt global oppvarming – vil vite at «fraværet» av den såkalte «troposfæriske hot spot» framheves som et «bevis» for at klimamodellene er uriktige.  Se f. eks. Klimarealistenes Klimanytt 115.

For å forstå «hot spot», må man vite at temperaturen i den nedre atmosfæren domineres av luftstrømning – konveksjon. Sola tilfører overflata varme, som så varmer opp lufta den er i kontakt med. Varm luft som stiger opp blir så kaldere fordi trykket avtar.

Om man antar at atmosfærens gasser er såkalte «ideelle gasser», finner man et enkelt uttrykk for hvor fort temperaturen faller av oppover – det er gitt av tyngdens akserelasjon og varmekapasiteten til gassen.

For jorda gir det ca 9,8 °C per kilometer – et tall som stemmer bra med tommelfingerregelen alle fjellvandrere kjenner – temperaturen faller omtrent 1 grad per 100 m.

Men det er en gass i atmosfæren som avviker mye fra å være «ideell» – vanndampen. Når temperaturen faller klarer ikke luften å ha så mye vanndamp i seg, og vanndampen kondenserer til vanndråper og gir samtidig fra seg fordampningsvarmen. Det betyr at med vanndamp i lufta faller temperaturen saktere av med høyden fordi kondensering av vanndamp tilfører ekstra varme.

Så er det slik at når temperaturen øker, blir det plass til mer vanndamp i lufta. Altså, når overflatetemperaturen øker forventer man at temperaturen oppover i atmosfæren vil falle av saktere enn før fordi mer vanndamp blir med opp. Dette betyr at når temperaturen ved overflaten øker forventer man enda mer økning oppe i atmosfæren – det er den troposfæriske «hot spot». Den forventes å være tydeligst der det er mest vanndamp i luften – i tropene.

Legg merke til: Begrepet drivhusgass er ikke nevnt i forklaringen! «Hot Spot»en forventes å oppstå når overflatetemperaturen øker – helt uavhengig av årsaken. Man forventer altså «hot spot» også om sola skulle bli varmere.

Når Klimarealisten i linken over hevder att «hot spot» er et «fingeravtrykk» for menneskapt gloval oppvarming er det rett og slett feil – et «fingeravtrykk» for CO2-drevet global oppvarming er noe man får med CO2 , men ikke med andre mekanismer.

Er så «hot spot» fraværende?  Her er det nok sikrest å vise til eksperter. Carl Mears med flere gir en diskusjon her. Det er vel en grei oppsummering å si at «juryen er fortsatt ute»?

Den kjente atmosfærefysikeren Richard Lindzen gir en diskusjon i denne videoen.

Lindzen føler seg som man hører så sikker på at den fundamentale forståelsen av atmosfærefysikken er så god at han kan si: «Det er noe galt med minst ett av datasettene».

 

Oppdatering 27/1-2020

Korrigerte Lindzen linken som var sluttet å virke.
 
Interessant; I 2007 publiserte Lindzen en artikkel hvor han brukte «fingerprint»
om effekten:

«Roughly speaking, the warming at τ = 1 in the tropics is from more than
twice to about three times larger than near the surface regardless of the sensitivity
of the particular model. This is, in fact, the signature (or fingerprint) of greenhouse
warming. Stated somewhat differently, if we observe warming in the tropical upper
troposphere, then the greenhouse contribution to warming at the surface should be
between less than half and one third the warming seen in the upper troposphere.»

i strid med det han sier i videoen.

 

Dette innlegget ble publisert i Klima. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar