Ole Østlid, Værstat og havisen

Værstat er et nettsted som retter kritisk blikk på bruk av statistikk i mediene i klimadebatten. Ser man på hvert enkelt innlegg, tenker man at Værstat står for et verdifullt korrektiv, en oppfordring til økt stringens, til det som skrives i media.

Men, tar man ett skritt tilbake og tar et overblikk, får man inntrykk av at Værstat fin-studerer trær, men ikke ser skogen. Følelsen er at alvoret med klimaendringene nesten alltid dysses ned hos Værstat, rett nok bak et ferniss av ryddighet.

—Og det store spørsmålet er: Er Værstat like stringent når fortegnet er motsatt?

Jeg vil diskutere dette ut fra Værstats innlegg om arktisk havis publisert 21/8-2025.
Tittelen er «Forskning bekrefter pause i havisreduksjonen i Arktis»«, og et par utdrag er:

«Dette vil si at forskerne konkluderer med at det ikke er en statistisk signifikant reduksjon i havisnivået i september i Arktis siden 2005.»

«Nesten alle modellene antyder at intern variabilitet i klimaet spiller en viktig rolle i å bremse en menneskeskapte påvirkningen på havisreduksjonen.»

La oss ta utgangspunkt i Værstat’s eget plott av havisen, som inkluderte noen tilpassede rette linjer:

Mitt første spørsmål i slike tilfelle er gjerne: har jeg nok kunnskap til å reprodusere plottet? Som figuren under viser, var svaret denne gangen ja, sa langt man kan se visuelt:

Men det er et vesentlig problem. For å reprodusere Værstats figur måtte jeg gjøre et svært spesielt grep: Årene 1997 og 2007 bidrar både til høyre og venstre. Med andre ord: Disse årene får dobbel vekt i analysen! Det gjør kanskje ikke så stort utslag for 1997, men for 2007 er det rimelig å tro at det er vesentlig. 2007 var et spesielt «uteligger»-år, som altså får bidra dobbelt. Opplagt en juniorfeil, og slett ikke den stringensen Værstat forventer av media.

Slik ser det ut hvis man rydder opp i denne tabben, og lar 1997 og 2007 bidra bare til venstre:

Man ser at den svarte linjen har blitt tydelig brattere!

Det er flere problemer med Værstats analyse: Man ser at linjene krysser hverandre på andre steder enn der dataene skifter farge. Det betyr at det egentlig modelleres sprang i responsen i 1997 og i 2007.

Problemet med det er at når men tilpasser en rett linje, er det en antagelse om at det er et underliggende kontinuerlig forløp, med fluktuasjoner i tillegg. Når man går til flere linjer, er det derfor mest konsistent å bruke en stykkevis lineær, men sammenhengende funksjon for å tilpasse dataene. Er det sprang, bør det begrunnes med helt spesielle forhold akkurat det året, og det har ikke Værstat gjort.

Å tilpasse en stykkevis lineær funksjon er litt vanskeligere enn å tilpasse en rett linje, men det finnes enkel ferdig programvare for det. Figuren under viser resultatet av en slik tilpasning:

Man ser at den venstre linjen er blitt litt slakere, mens den høyre er blitt litt brattere. Den midtre linjen er lite endret.

All kurvetilpasning er beheftet med usikkerhet, men en korrekt analyse kan kvantifisere usikkerheten. Neste figur viser stigningstallene for modellene vi har diskutert, med området for 95% sannsynlighet, dvs at det bare er 5% sannsynlighet for at stigningstallet egentlig er utenfor.

Helt til venstre, i blått, er stigningstallet for en rett linje tilpasset alle datanene. Midlere reduksjon i havisomfang siden 1979 er altså i området 0,6 til 0,9 millioner kvadratmeter per tiår. Det grå området viser dette intervallet i hele plottet.

Det er viktig å påpeke at den anslåtte usikkerheten er basert på en antagelse om at fluktuasjonene er normaltfordelt. Med mange datapunkter er det veldig sannsynlig, men med så korte perioder som 10 år må man forvente avvik. Man bør derfor ikke ta de estimerte usikkerhetene helt bokstavelig.

I rødt ser man de tre stigningstallene for Værstats ufysiske modell, hvor 2007 ble gitt dobbel vekt. Jeg dveler ikke mer med ved den.

I orange er modellen hvor tre uavhengige linjer tilpasses, men hvor 1997 og 2007 bare får lov til å bidra til venstre. Man ser at den høyre linjen går over null, noe som betyr at man ikke kan forkaste en hypotese om at det er null stigning i siste periode. Men man kan også merke seg at det er fullt overlapp mellom de tre symbolene, noe som betyr at man heller ikke kan forkaste en hypotesen om at det er samme stigningstall hele tiden!

(Man kan merke seg at usikkerheten for det midlere området er litt større enn for det røde tilfellet; dette skyldes at det er ett datapunkt mindre i analysen.)

Helt til høyre, i grønt er resultatene for tilpasning av en kontinuerlig, stykkevis lineær funksjon. Vi ser at siden den på en måte tar «alle dataene i en smell» er usikkerheten noe redusert. Det er stort overlapp mellom venstre og høyre intervall, men ikke med det midtre.

Dette betyr at vi ikke kan forkaste en hypotese om at det er samme stigningstall i første og siste del, og det er da nødvendigvis negativt. Vi kan heller ikke forkaste en hypotese om at det er null stigning i siste intervall, siden også det grønne symbolet går opp til over null-streken.

Dette reiser spørsmålet om hva som er den beste nullhypotesen. Og svaret gir seg vel selv, ved at den linære tilpasningen til hele intervallet viser isstap på mer enn 0,6 millioner kvadratkilometer per tiår. Fysikken i problemstillingen er også klar: Den økende CO2-konsentrasjonen i atmosfæren øker klodens middeltemperatur. Det må man forvente vil føre til mindre is over tid. Den naturlige nullhypotesen innebærer derfor at havisen minker med flere hundre tusen kvadratkilometer per tiår, og den kan ikke forkastes ut fra de tilgjengelige dataene.

La oss så se litt nærmere på Værstats utsagn: Det første er hans egen oppsummering i uthevet skrift.

«Dette vil si at forskerne konkluderer med at det ikke er en statistisk signifikant reduksjon i havisnivået i september i Arktis siden 2005.»

Man umiddelbart at her er Værstat er noe upresis, for hva er havisnivå? Det som er diskutert er havisomfang, mens det finns andre forhold som kan undersøkes som sier minst like mye, som havis-volum.

Som vi har sett er det grunnlag for denne påstanden både fra forskningsartikkelen han viser til, og i de analysene jeg har vist. MEN: Når han oppsummerer det i uthevet skrift, har han droppet deler av det fulle bildet. Han har ikke diskutert at en hypotese om konstant reduksjon heller ikke kan forkastes, og ikke gjort noen analyse rundt valg av nullhypotese. Videre har han riktignok nevnt forskningsartikkelens viktige funn at en slik «pause» er fullt mulig/forventet ut fra simuleringer, men han hopper helt over det poenget når kan gir sin egen oppsummerende konklusjon.

Det går an å tenke at Værstat har gjort akkurat det han kritiserer media for, bare med motsatt faglig fortegn. I stedet for å overdrive klimaeffekter, dysses de ned.

Østlids tittel «Forskning bekrefter pause i havisreduksjonen i Arktis» er på samme måte misvisende. At man ikke med statistisk signifikans kan avvise en pause er ikke det samme som at en pause er påvist. For å gjøre det måtte han påvist at stigningstallet i sist periode er statistisk signifikant forskjellig fra det i første. Det er det ikke.

Til sist, i påstanden «Nesten alle modellene antyder at intern variabilitet i klimaet spiller en viktig rolle i å bremse en menneskeskapte påvirkningen på havisreduksjonen» er ordet «bremse» Østlids eget, og bruken av det er på ingen måte begrunnet hans artikkel. Men ordvalget har som effekt å tone ned faren ved klimaendringene.

Det ville vært mye mer presist å si at naturlige variasjoner av og til bremser, av og til påskynder den menneskeskapte påvirkningen.

Om noen dager vil vi kunne legge til dataene for september 2025. Slik det ser ut i dag (22/9), vil de med overveiende sannsynlig ligge forholdsvis høyt, og dermed bidra litt til å styrke argumentasjoen for en «pause». Men det trengs nok mange flere år før man kan trekke statistisk holdbare konklusjoner.

Videre, for å etablere en pause sikkert bør man ikke bare se på september-data, men hele året, og man bør analysere isvolum på samme måte. Det virker usannsynlig at man innen noen få år kan bekrefte en pause sikkert, for i mellomtiden øker CO2-nivået og dermed oppvarmingen sakte men ubønnhørlig.

Korrigering 13/10-25

Ved en feil gjaldt de 4 plottene som først ble publisert september-minimum og ikke september-middel. Dette er nå korrigert. Forskjellene er små, men synlige. De opprinnelige plottene vises i Appendix under.