Værstat hadde 3/11-2025 et innlegg med tittel NRK tilbakeholder vesentlig informasjon om utviklingen i norske vintre.
Her er noen sitater fra artikkelen:
- «Ingen signifikant trend i norske vintertemperaturer i perioden 1900-2020»
- «Det NRK gjør i denne saken er å se bort fra funnene i rapporten, og kun fokusere på økningen i vintertemperaturene fra den kjølige perioden på 1980-tallet.»
- «NRK nekter å informere om forskningsfunnene om utviklingen i norske vintertemperaturer.»
- «NRK vil ikke gi en kommentar på hvorfor de mener de ikke trenger å opplyse om forskningsfunnene som har sigifikanstestet utviklingen i vintertemperaturer i Norge.»
Det går an å tenke at Østlig mener at NRK, kanskje til og med bevisst, feilinformerer om klimautviklingen.
La oss se litt nærmere på dataene for å ettergå dette.
Datagrunnlaget er lett tilgjengelig
Man går bare inn på nettstedet Se Klima
Så velger man etter tur:
- «Sesonger»
- «Regionmiddeltemperatur, avvik fra normalen 1991–2020 (årstid)»
- «Alle år»
- «Region Norge»
og kan laste ned et excelark med data. Fra det må man plukke ut vintersesongen, og så kan man analysere den.
Dataanalyse
Dataene fra 1920 til 2020 ser slik ut, der den røde linjen er beste tilpasning til en rett linje.
Den røde linjen stiger knapt en grad på 120 år (0,081 grader per år), mens temperaturen ofte hopper 4–5 grader fra ett år til det neste. Det er åpenbart at det er atskillig usikkerhet knyttet til hvor stort stigningstallet egentlig er.
Usikkerheten kan kvantifiseres med den såkalte P-verdien som statistikkprogrammer beregner. Den kan sees på som sannsynligheten for at man kan få den rød linjen om det egentlig ikke er noen trend i dataene. For disse dataene er P = 0,11, altså det er 11 % sjanse for at data uten trend (men med samme spredning) kan gi den røde linjen. I statistikk legger man ofte grensen på hva som er statistisk signifikant på 5 %, så trenden i dette datasettet blir dermed karakterisert som ikke statistisk signifikant.
Men et poeng er viktig her: man kan beregne P-verdi for en vilkårlig stigning, ikke bare for null. F.eks. er det også 11 % sjanse for at data med en underliggende stigning på 0,162 grader per år kan gi en observert stigning på 0,081.
Når Værstat fokuserer bare på tilfellet uten signifikant stigning, underslås dette poenget fullstendig. Skal man framheve 0-tilfellet over 0,016 tilfellet, trengs det en argumentasjon! Værstat har ingen.
Nullhypotesen
I statistikk har dette sammenheng med valget av «Nullhypotese». Man har en forståelse av problemstilligen som gjør at man kan formulere det man tror er mest sannsynlig, og så sjekker man om denne hypotesen er konsistent med dataene.
Man kan si at Værstat har valgt null trend som sin nullhypotese. Dataene tilsier at denne hypotesen ikke kan forkastes! Men det betyr ikke at hypotesen om null trend er bekreftet. Det er stor forskjell på å «ikke kunne forkaste» og å «bekrefte«. For som vi har sett, en hypotese om 0,016 grader per år kan heller ikke forkastes.
Er så null trend en rimelig nullhypotese? Det er den nok ikke, for vi vet at temperaturen i verden er økende, vi vet at de fleste sesonger har statistisk signifikant økning i Norge siden 1900. Vi har til og med en forståelse for hvorfor temperaturen er økende – drivhusgassene! En nullhypotese som innebærer økning av vintertemperaturen er mye mer naturlig.
Statistisk analyse viser at det er 95 % sjanse for at stigningstallet til datasettet er mellom -0,0018 og 0,018 grader per år. Null stigning – som Værstat fokuserte så mye på – er helt i ytterkant av dette området.
Man kan merke seg at om man tar med data fram til og med 2023 (bare 3 år mer!), blir intervallet -0,00085 til 0,018. Det er nærliggende å tro at om svært få år blir trenden statistisk signifikant økende.
Konklusjon
Værstat kom med noen heftige uttalelser om NRK. De synes å være basert på en betydelig overfortolkning av hva som ligger i at trenden ikke er statistisk signifikant. Med en dypere analyse framstår NRK’s artikkel som rimelig saklig og balansert. Konklusjonen er at Værstat burde dempet tonen atskillig!!