Klimarealistene og ytringsfriheten

I denne bloggen har jeg konsentret meg om drypp om klimafysikk, mest for min egen del – på det vi kan kalle ‘faglig mellomnivå’. Mer detaljer og faglig dybde en man oftest ser – men fortsatt er det langt opp til forskningsfronten.

Dette innlegget er et unntak – det handler om den ideologiske delen av klimadebatten.

Klimarealistene skriver mye om ytringsfriheten – de hevder å være for den. Her er noen tilfeldige eksempler

I virkelighetens verden på klimarealistene.com er det ikke fullt så enkelt: Her er en kronikk på forskning.no, med tilhørende diskusjon.

Jeg kom til Klimarealistene for mange år siden – på jakt etter gode skeptikerargumenter. For det skal ikke benektes at man tidvis leser mye rart hos ‘alarmistene’.

Men jeg fant lite eller intet av substans. Tvert i mot, så mye rart at at jeg som halvstudert røver, og knapt nok det, mente jeg kunne gjøre bedre. Ikke fordi jeg finner interesse i å diskutere med ideologer – men med tanke på ekte skeptikere som søker info. Kunne jeg hjelpe noen få skoleelever som kom innom på reell søken var jeg fornøyd.

Jeg ble ikke populær, og utsatt for beskyldninger om ‘trolling’, og sensur/’snipping’ fra redaktør Aaslid. Her er et eksempel, der Aaslid ‘snippet’ og beskyldte meg for oppspinn. Jeg hadde fortalt historien om Einsteins Annus Mirabilis, som dokumentert her. (Internett er heldigvis vanskelig å kontrollere, selv for Klimarealister.)

Et annet eksempel er da Alf Lackner ble ‘snippet’ og beskyldt for løgn. Som man ser av originalen hadde utvilsomt Lackner faglig rett.

Det var vel etter at Klimarealistene ble klar over mulighetene på archive.is de så seg tvunget til å gå til forhåndsmoderering. De hadde vært lite plaget med tradisjonell spam og ufinheter – så beveggrunnen må ha vært en annen…

Etter det ble det mindre å se til Klimarealistenes ‘plageånder’ – disse ‘tullingene’ som bevæpnet med god faglig forståelse stilte gode spørsmål til narrativet. Sjansen for å blir stoppet var for stor. Eller kanskje ble de stoppet?

IP-blokkering
Når jeg en sjelden gang prøvde meg, oppførte WordPress seg pussig. I stedet for å se mitt innlegg, med påskrift «Awaiting moderation» ble det rett og slett borte. Men prøvde jeg å reposte, fikk jeg beskjed om at jeg sa det samme for 2. gang. (Og noen ganger dukket innlegget opp likevel.)

Var det noe galt med mitt nettverk, eller min browser?

Så fikk jeg en idé: la meg sette opp en proxy-forbindelse til en maskin på en annen ip-adresse:

På en linux-maskin på lokal-nettverket skriver man
ssh -D *:5000 bruker@maskinmedannenip

Så går man til proxy-innstillingene i browseren, og velger proxy til en SOCKS-server på port 5000 på den lokale linux-maskinen. Nettstedet ser da IP-adressen til den andre maskinen.

PANG. Browseren min var plutselig friskmeldt. Innlegget, med «Awaiting moderation» dukket opp.

For sikkerhets skyld testet jeg på virrevandring.raaen.org. Og gjenskapte oppførselen. Med IP adresse lagt inn i spam-filteret går innlegg rett i papir-kurva, og man får ingen kvittering. Det må sies, dog, at redaktøren fortsatt ser innlegget og har full mulighet til å slippe det gjennom. Om han vil.

HVILKEN ÆRE. Geir Aaslid hadde blokkert min IP-adresse.

Men hva er dette da?
Her har vi altså en flokk med (stort sett) emerituser fra ymse fagfelt, som hevder å forvalte klimasannheten mot de mange juksende klimaforskerne.

Og så er de så usikre på sin evne til å svare på faglige innvendinger fra amatører at de ser seg nødt til å blokkere og sensurere. Hva skal man si?

Dette innlegget ble publisert i Klimaideologi. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar