I et innlegg hos Klimarealistene 21/2025 kommer professor Olav Martin Kvalheim med et kraftig oppgjør med en Dagsrevy-reportasje om framtidig havnivå i Bergen.
Han harsellerer over prognoser på 40–60 cm stigning ved århundrets slutt, og viser til at om noe har havnivået vært fallende hittil, ihht. en lokal nivåmåler:
Professor Olav Martin Kvalheim presiserer at den negative trenden ikke er statistisk signifikant, slik at man verken kan tolke stigning eller senkning fra disse dataene, og konkluderer:
Så lenge måledata over lange tidsperioder ikke viser endringer, er det absolutt ingen grunn til bekymring for farlig havnivåstigning for Norges del. Dette gledesbudskapet burde NRKs klimaredaksjon og Dagsrevyen sørge for å spre i stedet for å opptre som mikrofonstativ for spredning av spekulative påstander som gjentas og gjentas år etter år
Det kan innvendes at man ikke kan se framover i tid ved å bare se bakover. Men enda større grunn til undring gir det at Olav Martin Kvalheim avslutter sitt plott i 2007 – for nesten 20 år siden! Dette er lett tilgjengelig data, så hvorfor tok han seg ikke det lille ekstra bryet med å lage et oppdatert plott?
Jeg fant årlige data hos PSMSL.
Første skritt er å plotte samme intervall som Olav Martin Kvalheim for visuell sammenlikning:
Man ser at selv om det er små forskjeller, er dette samme datasett. Kanskje har det blitt gjort små forbedringer siden 2007? (Man ser også at y-aksen er i mm, og har et ulikt referansenivå, noe som ikke betyr noe for trenden.)
Neste skritt er så å sjekke hvordan trenden fra forrige plott passer med alle dataene:
Man ser umiddelbart at det ikke er særlig lurt å kutte ut 18 år med de nyeste dataene: Noe er i ferd med å skje.
Det kan se ut som om det kan være et trendskifte rundt 1978, med svakt fallende trend før og noe kraftigere stigning etter.
La oss tilpasse en funksjon som består av to rette linjer:
Linjen fram til 1978 faller med omtrent 0,75 mm per år, mens den høyre stiger med 1,4 mm per år. Pga. de store fluktuasjonene er disse tallene usikre, men analysen viser at både fallet før 1978 og stigningen etter er statistisk signifikant, i den forstand at det er mer enn 95 % sjanse for at stigningstallene ikke er lik null.
Siden 1978 har det med andre ord vært statistisk signifikant stigning i det målte havnivået ved måleren i Bergen, så professor Olav Martin Kvalheim har dratt sin konklusjon om det motsatte på sviktende grunnlag.
1,4 mm per år er selvsagt mye mindre enn de 40–60 cm ved slutten av århundret, men man kan ikke bare se bakover når man skal gi en prediksjon. Det kan være mekanismer i gang som fører til en akserelasjon.
Det framstår som stor kontrast mellom professor Olav Martin Kvalheims språkbruk i hans innlegg og hans egen lettvinte omgang med måledataene. Man forventer mer når man signerer som professor!
2.ordens tilpasning
Vi kan selvsagt også tilpasse en andre ordens kurve til dataene. Det ser slik ut:
Den røde kurven har formelen
(1) 
Den røde kurven kan tolkes som å ha to bidrag: Et lineært fallende knyttet til landheving, og et kvadratisk knyttet til havnivåstigning. Hvis vi – noe tilfeldig – antar at den kvadratiske havnivåstigningen startet i 1915 kan vi skrive likningen som:
(2) 
Denne likningen tilsier en landheving på 1,58 mm, som stemmer godt med den observerte på omtrent 1,5 mm per pr år!
Det er åpenbart at denne argumentasjonen er alt for enkel til å kunne si noe om nivået i 2100. Hvis vi likevel hemningsløst ekstrapolerer den røde kurven, ser det slik ut:
Den røde kurven viser en stigning på over 20 cm fram mot 2100. Det ville være feil å ta det tallet som noen støtte av betydning for klimaforskernes langt mer omfattende modellering.
Men analysen viser en viktig ting: Det er slett ikke rett, som professor Olav Martin Kvalheim hevder, at målingene ved Bergen kan brukes til å avvise klimaforskernes prediksjoner!