Jeg observerer ofte at fysikkens lover har dårlige kår i klimadebatten, ikke bare langt nede i kommentarfeltene. Vi ser pensjonerte professorer skrive avisinnlegg, og erfarne fagfolk som mener å sette seriøse spørsmål ved drivhuseffekten ved enkle eksperimenter, osv. osv.
Målet med denne bloggen er et lite forsvar for «den fornemste av naturvitenskapene» i all denne desinformasjoen.
Tittelen virrevandring innbærer at jeg ikke trenger å ha noen klar rød tråd.
Virrevandring antyder at jeg kan skrive om ting jeg langt fra er «ekspert» på.
En av mine lærere sa en gang at det tar 2–3 år med intensivt heltidsarbeid – etter en solid grunnutdannelse – å komme til «forskningsfronten» i et felt. Å være «ekspert» på det nivået henger høyt.
I klimadebatten trenger man ofte ikke være «ekspert med stor E» for å sette ting på plass – det holder med litt basiskunnskap i naturvitenskap.
Det fantastiske ordet virrevandring, norsk for «random walk», ble innført av professor Eivind Hiis Hauge ved NTH for noen tiår siden. Siden har det kommet inn i lærebøker og blitt «allemannseie» – Google har flere hundre treff.
En historie om Hiis Hauge kan illustrere dette med nivå på «ekspertise».
Ved ti-års-jubileet for mitt kull spurte vi Hiis Hauge om å gi en forelesning om fraktaler, noe han sportslig sa ja til.
Han åpnet forelesningen slik: «Min første tanke var, dette kan jeg ingenting om» (i vanlig språk: han hadde ikke bidratt til forskningsfronten i feltet).
Han fortsatte: «Min andre tanke var: Det er da heller ikke nødvendig i denne forsamlingen.»
Så ga han (med bunnsolid basis i en mannsalder med undervisning og forskning i fysikk på høyt nivå) en aldeles strålende, inspirerende og underholdende times innføring om fraktaler på det vi kan kalle «et folkelig mellomnivå».
Ydmykheten i «dette kan jeg ingenting om» fra en som kan så mye er ofte kjennetegnet på at man vet hva som skal til for å bli virkelig ekspert. Dette står i kontrast til den selvsikkerheten man noen ganger finner hos folk som mangler grunnlaget, og som best kan karakteriseres med «Nå har de to gamle svirebrødrene arrogansen og inkompetansen hatt nok en heftig rangel».
Når jeg skriver om ting «jeg ikke kan» er det fordi jeg mener/tror at jeg har nok grunnlag til at hovedtrekkene er riktig, men en virkelig ekspert vil utvilsomt finne detaljer å korrigere, eller han/hun ville valgt en annen framstilling.
— Arne Marius Raaen —
Kontakt: 