«Klimaskeptikere» er ofte opptatt av å presisere at vanndamp er den desidert viktigste drivhusgassen. Lindzen og Happer sier i en betenkning til en rettsak i California: «The most important greenhouse gas, by far, is water vapor» (side 12 i Exhibit A).
Jan-Erik Solheim et al. opplyser (uten referanse) i vanligvis stødige Fra Fysikkens Verden at «CO2 bidrar med 5,6 % av absorbsjonen» (side 79). (Det er kanskje litt overraskende at noe så komplekst kan spesifiseres med såpass høy presisjon?)
For et bredere perspektiv kan det være greit å starte med Wikipedia. Der finner vi referanse til en artikkel av Kiehl og Trenbert fra 1997, og en nyere studie av Schmidt et al. (2010).
Schmidt et al. oppgir i tabell 1, som gjennomsnitt:
– Vanndamp, 50%
– CO2, 19%
– Skyer, 25%
– Alle andre, 7%
Selv om Solheims lave tall ikke støttes, er det klart at vanndamp står for den største andelen. Og i denne forstand kan man forsvare at vanndamp er klart viktigst.
Men det er et viktig forbehold: Vanndamp er en kondenserende gass. Når det blir kaldere kan lufta holde på mindre vanndamp – vi får regn. Hvor mye vanndamp som er i lufta, er derfor helt avhengig av bidraget fra CO2.
Lacis et al. 2010 forsøkte å modellere hva som skjer om man plutselig fjerner all CO2 fra atmosfæren. De viser kurver som forteller at på få år faller temperaturen og vanndampinnholdet i atmosfæren drastisk.
Slik sett blir spørsmålet om hva som er den viktigste drivhusgassen uavklart: Vanndampen trenger CO2 for å kunne gjøre jobben sin!
Eller man kan si: Spørsmålet er like relevant som «Hva er viktigst på en bil: Motoren eller hjulene?»