Etter at online publisering via internett har blitt vanlig, har det vært en stor oppblomstring i antall tidsskrift – det trengs ikke lenger kostbare papirversjoner.
Normen er ofte høy forfatter-betaling, mens tilgangen er gratis for leserne. Og det kan være så som så med fagfellevurdering («peer review»), når det kan gå ut over inntekten. De beste fagfolkene bruker vel også helst sin tid på veletablerte tidsskrifter. Bak fancy forlags-nettsider skjuler det seg av og til et enkelt kontor i en enebolig.
Bibliotekar/professor Jeffrey Beall ved University of Colorado laget derfor en liste over såkalte «predatory publishers» – potensielt tvilsomme forlag (norsk: «rovtidsskrift»). At et forlag eller tidsskrift står på listen er ikke noe «bevis» på at noe er galt, men et tydelig signal på at her bør man være forsiktig.
Den kjente britiske vitenskapsjournalisten Peter Hadfield har publisert en video om temaet:
Man kan merke seg følgende formuleringer om redaktøransvar:
«But that doesn’t mean Scientific Journals have to publish all this speculation and clap-trap, in fact they have a very clear responsibility to not publish speculation and clap-trap, because, as I have said before, they are the repository of our current scientific knowledge.
If one bad paper gets into the system, one piece of crap, one miscalculation or a wild speculation touted as fact, it could get cited by another paper, and that paper could get cited by another, and our repository of scientific knowledge becomes tainted.»